Jesu offer for synder.

Fra Bibelsk Tro.
Nr. 2 - 2013.
Av Olav Hermod Kydland.

”Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd” (Heb 10,12).

Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd. Syndefallet førte synd og død med seg. Siden menneskeheten er skapt som en slekt, falt hele menneskeheten i synd da vår representant, Adam, var ulydig mot Herrens ord.

Men allerede på syndefallets dag, ga Herren løfte om en frelser. Løftet om en frelser går som en rød trå gjennom hele Det gamle testamente. I tidens fylde ble Guds Sønn født av en kvinne, født under loven. Han var Gud og menneske i en person, men uten synd.

Selv om ingen var i stand til å påvise synd hos Jesus, ble han likevel dømt for å spotte Gud og ble korsfestet på Golgata (Hodeskallestedet).

I gammeltestamentlig tid bar presteskapet gjentatte ganger fram offer for synder. Disse ofringene pekte framover til offeret på Golgata hvor Jesus bar fram ett eneste offer for synder og som - løste oss fra våre synder med sitt blod (Åp 1,5). Apostelen Paulus sier at han ble gjort til synd for oss (2 Kor 5,21).

Hva det innebærer at Gud ble menneske og at Kristus ble gjort til synd, har den lutherske teologen Quenstedt beskrevet slik:

”For at mennesket ikke skulle gå glipp av himmelen for evig, drev kjærligheten Gud ut av himmelen, så å si. Den kledde ham i kjøtt og blod, forente skaperen og skapningen, sluttet ham inn i jomfruens liv, svøpte ham i kluter og la ham i en krybbe. Og ikke nok med det: Etter et liv i fattigdom og kamp, ble Kristus slått til jorden av kjærlighet i Getsemane. Den la ham i lenker, bant ham og spyttet på ham. Den kronte ham med torner og slo spikrer gjennom hans hender. Den hengte ham på korset, gav ham kalken med myrra å drikke og drev ham til sist i døden – og dette alt for hans fienders skyld.”

Denne kjærlighet til menneskene viser Gud ”ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere” (Rom 5,8), for vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender (Rom 5,10). At Jesus døde for sine fiender, viser hvor ufattelig høyt Gud elsker menneskeheten ved å la sin Sønn dø den mest forsmedelige og vanærende død som overhode mulig for å frelse syndere.

Ludvig Hope skriver i sin andaktsbok ”Et ord i dag” om hva Golgata har å bety for oss mennesker. Han sier:

”Golgata! – der møter vi Gud og menneske i én person, hengende på et tre. Der møtes Gud og menneske til forlik, der får synden sin dom, sin straff og sin død, der blir ormehodet knust, fiendskapet ihjelslått og freden underskrevet med blod. Der åpnes himmelen og porten inn til livets tre, der kommer Gud oss i møte som venn og som far, der blir nådestolen reiste så vi kan stige fram for den hellige med fritt mot og få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.”

Jesus var ren, hellig og rettferdig og uten synd. Men han ble gjort til synd for oss. Han ble vår stedfortreder idet han tok all verden synd på seg. All verdens synd som ble gjort av de første mennesker på jord, og de som kommer til å bli gjort av de siste menneskene på jord, ble lagt på Jesus Kristus. Han tok vår synd på seg mens vi får av bare nåde hans rettferdige gjerning som gjelder overfor Gud.

Dette herlige budskapet er tiltenkt alle mennesker, men bare de som tar imot Jesus, får del i frelsen. Enhver botferdig synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus, blir erklært for rettferdig å være i Jesus Kristus og blir gjenfødt til et nytt liv.

Vår rettferdighet er en levende person som sitter ved Guds høyre hånd i himmelen og ber for sine. Da er det ingen som kan eller har myndighet til å fordømme oss, for Jesus ble en gang fordømt i stedet for oss. Derfor kan apostelen si:

”Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstått, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss” (Rom 8,34).

Det er ufattelig stort å tenke på at Jesus Kristus, verdens eneste håp, sitter ved Guds høyre hånd og ber for både deg og meg. Han vil ha oss hjem til himmelens land hvor vi skal få prise ham, Lammet, som kjøpte oss til seg ved sitt blod, for at vi skulle skal få være med i ”Lammets bryllups måltid” (Åp 19,7).

Men allerede mens vi er her på jorda, er vi satt med Jesus i himmelen, for apostelen Paulus sier: ”Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus” (Ef 2,6-7).

Derfor er vi hver dag, enten den føles god eller dårlig, gjenstand for Guds overveldende nåde og godhet mot oss i Kristus Jesus under alle forhold og til alle steder. La oss derfor også denne påsken prise Den treenige Gud for frelsens herlige budskap som gir fred, trygghet og glede for både tid og evighet! Gud være evig takk!

Å, Golgata, du livsens haug,
Der gror det livsens tre!
Der får eg trøyst mi siste natt,
Når døden slår meg ned.
Ja, Golgata er all mi von,
Hans kross er liv for meg.
Ja, Golgata, du livsens haug,
Eg døyr – og signar deg!

(Fridrik Fridriksson, 1909. A. Hovden, 1928. Nr 577 v. 3 i den gamle Sangboken)