Israel og Messias.

Fra Facebook.
7. marts 2014.
Av Torolf Karlsen.

Israel har alltid ventet på Messias. Helt siden Gud Herren talte til patriarken Abraham og gav ham de største og dyreste løfter med velsigner i overflod. I disse løftene var en hovedsak velsignelsen til alle jordens folk i ætten, som skulle komme.

Abraham levde i en spesiell tidsalder, som kalles patriarkenes tidsalder. Loven var ikke gitt, og det rådet helt andre forhold i relasjonen til Gud enn den, vi finner senere under lovens tidsalder. På Abrahams tid var det troen og nåden som gjaldt. Løftene, Abraham fikk, var derfor ubetingede løfter og hvilte helt ut på Guds vilje.

Han gjentok flere ganger, at Han ville velsigne Abraham, gjøre hans navn stort og gjøre ham til et stort folk, ja, far til mange folk. "Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet, som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos 12:1-3.

Dette var starten på Jødefolkets eksistens og utvikling i verden. Vi kjenner de andre patriarkene, Isak og Jakob og hans tolv sønner, som ble til Israels tolv stammer. Israel vokste seg stor i Egypt og drog derfra gjennom ørkenen til det lovede landet, Kanaan, under Moses ledelse. Josva tok folket inn i Kanaan og fordrev alle de syv folkeslagene, som levde der. Alt dette er nedskrevet i de historiske bøkene i Bibelen.

Det første løftet
Men vi må ikke glemme, at løftet om Messias og grunnlaget for troen på Ham i GT stammer fra 1. Mos 3:15. Den første synd hadde blitt begått av de første menneskene, og for første gang i historien oppsto et skille mellom Gud og mennesket. Det var tid for et oppgjør og en dom, hvor Gud Herren avgjør både menneskets og satans skjebne.

Han sier: "Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl." 1 Mos 3:15.

Det er ikke mer enn én setning med få ord, men i dette verset ligger håpet om en befrier, som skal reversere fallet og fallets følger. Det ser ut til, at både Eva og Adam gjorde seg rede til å oppleve den spesielle ætten allerede i sin tid for vi leser:

"Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren." 1 Mos 4:1.

Men dette var langt fra sannheten. Sønnen, hun fikk, var ikke ved Herren, men var en Adams sønn, Kain, som senere ble den første morderen på jorden, da han slo i hjel sin bror Abel.

Nei, løftet som også var en profeti, pekte fremover mot en tid, da en ætt (entall) skulle komme, som var sterk nok til å knuse slangens hode og med det beseire hele menneskehetens hovedfiende, Djevelen.

Paulus bekrefter dette i Galaterbrevet." Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus." Gal 3:16.

For at noen skal fødes, trengs det en kvinne, og i dette verset tales det om kvinnen, som skal bringe frem Messias. Her varierer tolkningen, men jeg er ikke i tvil om, at kvinnen er Israel.

Vi minnes, at Jesus sa til den Samaritanske kvinnen: " Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene." Joh 4:22.

Israel er flere ganger i GT fremstilt under bildet av en kvinne. Hun var trolovet med Herren, men gikk etter fremmede elskere (avgudene).

"For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For Herren kaller deg som en forlatt kvinne med sorg i hjertet. En ungdomshustru – skulle hun forkastes? sier din Gud." Jes 54:5-6.

Vil man ha flere bevis, kan en gå til Åpenbaringsboken, der vi finner disse versene:

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Og et annet tegn ble sett i himmelen – og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone." Åp 12:1-5.

Her ser vi, Israel fremstilt som solkvinnen med månen under føttene og 12 stjerner på sitt hode. Hun føder guttebarnet, som Djevelen alltid har vært interessert i å sluke. Det er Hans, som alene skal styre hedningene med sin jernstav. Denne personen er Kristus.

Israel venter på løftet om Messias
Gjennom alle disse generasjonene, ventet Jødefolket på Messias. Ikke alle, men likevel mange. Vi kjenner Israels historie så pass, at vi kan si de syndet også storlig mot Herren, og Hans vrede ble opptent mang en gang.

Likevel overlevde Israel, fordi folket hadde en stor hensikt: Messias skulle komme og fødes blant dem. Han skulle leve og utføre sin misjon i deres land og dø for både Jøde og Greker. Derfor måtte Israel overleve og kunne ikke gå under så lenge, Messias ennå ikke var kommet.

En kan si, at det var på samme måte som med Abraham. Han kunne ikke dø eller på noen måte gå under, før løftesønnen hadde blitt født. Jesus fra Nasaret var Israels garanti, og så lenge Han ennå ikke var kommet, kunne ingen ting ødelegge Israel.

Profeten Jesaja om Messias
Jesaja er kalt evangelisten blant profetene. Det er ingen av de andre profetene, som taler så klart om Messias, den salvede og Herrens tjener, som han. Tenk på de store profetiene om Jesus, som vi finner i denne boken. -

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El." Jes 7:14.

"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort, og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." Jes 9:6-7:

Dette var profetien om Jesu fødsel og en beskrivelse av, hvem Han var. Senere kommer det flere profetier om Messias i hans voksne liv. Vi finner først profetiene om Messias offentlige fremtreden, etter at en røst har ropt i ørkenen: Rydd i ørkenen vei for Herren! (Jehova) Så kommer sangene om Herrens Tjener i Jesaja 42:1-9, 49:1-6, 50:1-9, 52:13-53:12.

Disse vidunderlige utsagn om Herrens tjener forteller om Jesus fra Nasaret, og hva Han skulle utføre i sin store misjon for verdens frelse. Den siste delen av disse sangene, avsluttes med den triste sannhet, at folket som sådan vraket Kristus som en følge av total uvitenhet om den virkelige Messias-skikkelsen, tegnet i Det gamle Testamentet.

"Og nå, brødre: Jeg vet at dere har handlet i uvitenhet, likesom også deres rådsherrer." Apg 3:17.

"For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer, kjente ham ikke. Og da de dømte ham, oppfylte de profetenes ord, som blir opplest hver eneste sabbat. Og enda de ikke fant noen dødsskyld hos ham, ba de Pilatus at Han måtte bli slått i hjel. Da de hadde fullbyrdet alt, som er skrevet om Ham, tok de Ham ned av treet og la ham i en grav. Men Gud reiste ham opp fra de døde!" Apg 13:27-30.

"Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre." 1 Kor 2:8.

Profeten Jesaja avslutter altså disse fire sangene om Herrens tjener (Ebed-Jahve) med en forunderlig og gripende profeti. Den tar oss med til en tid i avslutningen, hvor Israel ser tilbake på tiden, da den sanne Messias var hos dem.

Jesaja 53 beskriver deres negative og vantro holdning til Jesus, den gang Han var hos dem. Han legger ikke skjul på, at deres sinn var formørket og så ikke Jesus fra Nasaret som den, Han er.

Mellom Jes 52:15 og Jes 53:1 har det da gått mer enn 2000 år. I denne lange tiden har Israel opplevd å bli fordrevet fra sitt land og sitt tempel. I alle disse årene har de levd i utlendighet og gjennomlevd utallige lidelser alle steder i verden. Men Israel har ikke blitt assimilert av folkeslagene, men blitt bevart med én hensikt. De skal igjen være med på avslutningen av Guds frelsesplan og bli en velsignelse for hele verden.

To ting har holdt dem oppe i lidelsen: Lengselen etter Jerusalem og lengselen etter Messias. Begge skal oppfylles i sin tid.

Israels rest
Nå er det ikke slik, at hele Israel forble vantro mot Jesus fra Nasaret. Vi minnes å ha lest om profeten Elias, at han i sin dype fortvilelse trodde, han var den eneste gudfryktige, som var igjen i Israel. Men Gud korrigerer og oppmuntrer ham.

"Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet. Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba'al." Rom 11:3-4.

Jesaja var også klar over denne hemmeligheten, og han skriver:

"En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud. For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det omvende seg. Tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet." Jes 10:21-22.

Selv om Israel som nasjon forherdet sitt hjerte, og deres bygningsmenn vraket Jesus, var det altså en betydelig rest av Israel, som på Apostlenes tid, mottok Jesus som Messias. På pinsefestens dag ble 3000 døpt og tillagt menigheten. Sener kom tallet opp i 5000 og deretter i mange tusen. (Ap.gj. 2:41, 4:4, 21:20)

Gud elsker Israel
Vi er ikke et øyeblikk i tvil om, at Gud Herren fremdeles elsker Israel. Han angrer ikke på sitt kall og sine nådegaver. (Rom 11:29) Det betyr, at kallet Gud gav Abraham om å være en velsignelse for alle jordens folk og hans nådegave til Israel ikke vil bli trukket tilbake.

Israel er elsket for fedrenes skyld, selv om de nå, for en tid er satt til side. Men deres forherdelse er ikke fullstendig eller for bestandig. Når fylden av hedningene har kommet inn, vil forherdelsen, Israel opplever, opphøre, og Jesus vil komme for å frelse Jakob. (Rom 11:25)

La oss be om, at Herren kommer snart og oppfyller sitt gode ord for menigheten, for Israel og for Verden.