Utvelgelsen av Israel

Fra Facebook.
13. september 2014.
Av Elna Gjone Alner.

Utvelgelsen av Israel som Guds folk skjer ved, at Herren kaller tre personer: Abraham, Isak og Jakob - Patriarkene. Disse får tre løfter: De får et løfte om land, et løfte om, at de skal bli til et stort folk – så tallrik som stjernene på himmelen, og for det tredje får de velsignelsen.

Velsignelsen innebærer et løfte om, at Herren vil bevare dem som folk for alltid. Vi leser om dette i 1 Mosebok fra kapittel 12 og utover.

Israels utvelgelse hviler på disse tre løftene: Landløftet, Ætteløftet og Velsignelsen. Det spesielle med disse løftene er, at de er nådeløfter. Det vil si, at det er ubetingede løfter fra Herrens side. Det kreves ingen motytelse. Det er ikke noe Israel skal gjøre eller være, for at Herren skal stå ved sine løfter.

Dette i motsetning til Moseloven, der Herren krever noe til gjengjeld for sin velsignelse. Men ”Abrahamspakten” er en ensidig forpliktelse. Herren har ikke forpliktet andre enn seg selv. Dette er det viktig å forstå og viktig å fastholde. For vi vet, at Israel var ulydig gjennom store deler av den Gamle Pakts tid.

”Hvem er blind uten min tjener og døv som den budbæreren jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener? Du har sett mye, men du tar ikke vare på det. Han har åpne ører, men han hører ikke.” (Jesaja 42:19-20).

Profetene advarte folket gang på gang og sa, at Gud kom til å straffe folket for dets ondskap. Men Israel svarte: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene! Vi vil dyrke tre og stein (Esekiel 20:32).

Det, som er viktig å fastholde her, er, at Israels ulydighet ikke rokker ved dette folkets utvelgelse. Herren visste, at dette folket var troløst, at det var en overtreder fra mors liv av, slik det står i Jesaja 48:8. Men så står det, at Herren vil rense det og prøve det i lidelsens ovn (vers 10).

Israel fikk føle Herrens vrede, da ”Nordriket” (Israel) gikk tapt under Assyrerne og ”Sydriket” (Juda) gikk tapt under Babylonerne. Men Guds ord sier: ”I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunn forbarmer jeg meg over deg.”

”For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg.” (Jesaja 54:7-8 og 10).

Herren straffer sitt folk, og Han kan skjule sitt åsyn, men Han forlater ikke Israel. Herren lar sin vrede få fritt rom, men Han forkaster ikke. Herrens pakt med Abraham, Isak og Jakob står fast til evig tid, for tusen slekter!

”Kom i hu hans pakt til evig tid, det ord han fastsatte for tusen slekter, den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! Han stadfestet pakten som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Og han sa: Deg vil jeg gi Kana’ans land til arvedel!” (1. Krønikebok 16:15-18).

Her nevnes landløftet spesielt
 Kana’ans land er gitt Israel til arvedel. Det vil aldri komme noen tid, hvor Kana’an opphører å være Israels land. Herren viser til naturlovene i skaperverket for å understreke, hvor sikker Israels utvelgelse er:

”Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren”. (Jeremia 31:35-37).

Like sikkert, som havets bølger slår mot stranden, like sikkert, som natt avløses av dag, like sikker er også Israels utvelgelse. Så lenge Verden består, vil det aldri komme noen tid, da Israels utvelgelse opphører. Dette er budskapet fra Gud.

Bibelen om Israel. (Kilde)